Vi som står bak Norske Nomader

Silje Haugland

norskenomader.no

I mange år var det jobben min å passe på at tallene stemte.

Jeg var regnskapsfører i et av Norges større selskaper og trivdes med frister, avstemminger og regnskap som gikk opp til slutt. Men det var reisene jeg gledet meg til, og de var alltid for korte.

For noen år siden snudde jeg på det. Jeg sa opp jobben, begynte å reise på heltid og skrev om det underveis.

I dag er bloggen heltidsjobben min, og familien er med så ofte vi får det til. Det føles fortsatt litt rart å kalle det jobb.

Gamle vaner sitter i.

Jeg tar vare på kvitteringene, fører utgiftene på hver eneste reise og sammenligner priser og gebyrer lenger enn de fleste gidder. Etter noen år har jeg lært at det er de små beløpene som koster mest.

Derfor handler bloggen om mer enn reisemål og gode restauranter. Jeg skriver også om hvilket kort jeg betaler med på reise, hva det koster å ta ut kontanter, og hva du bør svare når terminalen spør om du vil betale i norske kroner.

Mine favoritter

Jeg får ofte spørsmål om hvor jeg liker meg best. Svaret endrer seg litt fra år til år, men noen steder kommer jeg alltid tilbake til.

Roma, der jeg gjerne bruker en hel formiddag i Testaccio bare på å bestemme meg for hvor vi skal spise lunsj.

Lisboa, for kveldslyset over takene og en bica ved disken som aldri smaker like godt hjemme.

Bangkok og Hanoi, der den beste maten lages på gatekjøkken med plastkrakker, og der jeg aldri rekker å smake alt jeg har lyst på.

Stone Town på Zanzibar, der jeg gikk meg vill i smugene hver dag uten at det gjorde noe.

Og Mexico by, som overrasket meg mer enn noen annen storby, og Montréal, der jeg spiste bagels til frokost hver morgen i en hel uke.

Det kommer flere. Ønskelisten er allerede lengre enn budsjettet.

Alt jeg anbefaler her, har jeg prøvd selv og betalt for med egne penger. Blir noe dyrere eller dårligere enn ventet, skriver jeg det også.

Takk for at du leser. Har du spørsmål eller et tips du synes jeg burde prøve, hører jeg gjerne fra deg.

Silje

Espen Myhre

norskenomader.no

Hjemme hos oss begynner sommerferien i januar, med et regneark.

Til daglig jobber jeg som prosjektleder, og vanene blir ikke igjen på kontoret når vi tar ferie. Hver tur får et budsjett, en tidsplan og en pakkeliste med avkrysningsbokser.

Vi er fire: jeg, samboeren min og barna våre, en sønn på ni og en datter på seks. Vi bor utenfor Bergen, og når vi først reiser, drar vi helst et sted der det regner mindre enn hjemme.

Med to barn blir ferien fort dyr. Det er sjelden flybillettene og hotellet som overrasker meg, men alt det små: isen, bussbillettene, vannflaskene og leiebilen med to barneseter.

Én post hadde jeg likevel aldri regnet på.

En høst satte jeg meg ned med kontoutskriftene fra sommeren og la sammen valutapåslag og uttaksgebyrer. Summen var større enn jeg hadde gjettet, og det irriterte meg, for det meste av den kunne vi sluppet.

Vi byttet kort og la om noen vaner. Her skriver jeg om det som har fungert for oss: hvilke kort vi betaler med, hva vi gjør ved terminalen og minibanken, og hva vi har sluttet med.

Våre favoritter

Hjemme stemmer vi over neste reisemål, og barna vinner oftere enn jeg liker å innrømme. Noen steder har likevel fått alles stemme.

Mallorca, der vi leide en leilighet i Port de Sóller og tok det gamle toget over fjellet til Palma fordi sønnen vår insisterte.

Porto, for utsikten over elva, bakkene som fikk alle til å klage, og pastéis de nata hver eneste dag.

Sicilia, der granita med brioche til frokost ble en ny familietradisjon.

Og en dag vil jeg ta med alle sammen til New Zealand. Regnearket for den turen har allerede tre faner.

Resten av verden får vente til barna orker lengre flyturer.

Bloggen er for vanlige familier med vanlige budsjetter. Jeg tester alt på oss selv først, med våre egne penger.

Takk for at du leser. Lurer du på noe, eller har du et tips som kan spare familien vår for noen kroner, så send meg gjerne en linje.

Espen